Stor studie: Positiv prestasjon med miljøsertifiseringer

Foto: Glasopor har ISO14001 sertifisering og levert til BIR-Nygårdstangen

Miljøsertifisering: Innovasjon for alle type varer og virksomheter

De siste to tiårene har frivillige miljøledelse-sertifiseringer som ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn blitt noe mer vanlig, men fortsatt for lite etterspurt.

Selv om disse ofte forbindes med industriell produksjon, viser en metastudie* at de også kan bidra til å styrke både forretningsstrategier og arkitektonisk kvalitet. Studien diskuterer også hvilke implikasjoner dette har for forskere, ledere og andre relevante aktører.

Innebygget karbon: Den skjulte klimabelastningen

Driftsrelaterte utslipp reduseres med energieffektive bygg og fornybar energi. «Nullenergibygg» er allerede kjent. Derimot er innebygde utslipp fastlåst i materialene, og disse blir snart den største utfordringen. Skal vi nå nullutslipp innen 2040, må de reduseres drastisk.

Nye «nullutslippsbygg» inkluderer nå fullstendig materialregnskap og EU taksonomien stiller også flere miljøkrav.

Når det gjelder begrensning av klimaendringer, deles bærekrafts-rapportering til EU inn i fire kategorier (Scopes):

• Scope 1 omfatter selskapets direkte klimagassutslipp.
• Scope 2 inkluderer klimagassutslipp fra energileverandøren knyttet til selskapets energiforbruk.
• Scope 3 sporer klimagassutslipp i hele verdikjeden, inkludert små og mellomstore bedrifter (SMB) som selskapet samarbeider med.
• Scope 4 (unngåtte utslipp): Utslipp som unngås når et produkt eller løsning erstatter noe med høyere klimabelastning – f.eks. f.eks. å ikke bygge nytt, men heller gjenbruke eksisterende bygg eller materialer, som reduserer behov for materialer og arealinngrep.

Dette er viktig, ettersom tre materialer – betong, stål og aluminium – står for 23 % av globale utslipp, hovedsakelig fra bygg- og anleggssektoren. I tunge konstruksjoner utgjør betong 11 %, stål 10 % og aluminium 2 % av karbonfotavtrykket.

Stål og aluminium kan gjenbrukes uendelig ved riktig design. Betong, derimot, er vanskelig å resirkulere fordi armeringen er integrert i sementen. Dette skaper en stor utfordring, men også en mulighet: Politikk, design, materialvalg og spesifikasjoner kan redusere karbonavtrykket betydelig.

I tillegg til utslippene knyttet til materialproduksjon, bidrar ressursuttømming, forurensning og avfall til materialenes miljøpåvirkning gjennom hele levetiden.

Helhetlig miljøbelastning fra alle type varer

Miljøpåvirkningen fra varer handler ikke bare om CO₂-utslipp. Når man også inkluderer naturinngrep, kjemikalier og avfall i de seks miljømålmene til EU taksonomien, får man et mer komplett bilde.

• Klimafotavtrykk: Byggevarer står for 24–44 % av utslippene i bygg- og anleggssektoren.

• Naturpåvirkning på land og i sjø: Utvinning og bygging gir tap av natur og biologisk mangfold.

• Kjemikalier: Mange produkter inneholder stoffer som påvirker helse og miljø.

• Avfall: Bygg- og rivningsavfall er en av Norges største avfallsstrømmer.

Dokumentert forbedring

Sertifiseringer som ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn viser at miljøledelse gir reelle resultater. Kombinert med produktdokumentasjon (EPD, Svanemerket, EU Ecolabel) gir dette et godt grunnlag for valg av løsninger med lavere miljøbelastning.

Miljøledelsessystemer: Påvist positiv effekt

En metastudie* av 182.926 virksomheter og 53 forskningsartikler (Erauskin-Tolosa et al., 2019) bekrefter at ISO 14001 og EMAS har en positiv innvirkning på bedrifters miljøprestasjon. Særlig to faktorer forsterker effekten: miljøinnovasjon og en veletablert sertifiseringspraksis.

Bedrifter som integrerer miljøtiltak i produksjonen, oppnår større fordeler av sertifiseringene. Selskaper med en godt innarbeidet sertifiseringsstruktur viser også en tydelig forbedring i byggeproduktenes bærekraftsprofil.

Disse funnene kan oppfordre byggeiere, byggherrer, arkitekter og ingeniører til å påvirke til at produsenter som innehar disse sertifiseringene , blir valgt i deres prosjekter for bærekraftig utvikling.

Enten det er valg av miljøvennlige materialer til strukturer, kledninger eller interiørelementer, kan anvendelsen av disse sertifiseringene heve arkitektonisk kvalitet samtidig som miljøpåvirkningen minimeres.

Arkitektonisk ekspertise er i utvikling, og fusjonen av form med miljøtiltak blir stadig viktigere. Form og funksjon kan oppnås med mange materialer og konstruksjonsmåter – men disse må forenes med bærekraftig innhold, altså den faktiske miljøeffekt i materialene.  Ved å se etter byggevareprodusenter som forplikter seg til ISO 14001- og EMAS-prinsipper, kan arkitekter stå i spissen for et paradigmeskifte.

Dersom byggenæringen samtidig stiller krav om ISO 9001 for kvalitetsledelse, kan det bidra til høyere bygge­kvalitet og mer robuste prosjekter.

Biblio

*ISO 14001, EMAS and environmental performance: A meta-analysis. Artizar Erauskin-Tolosa et al., 2019. https://www.researchgate.net/publication/337860974_ISO_14001_EMAS_and_environmental_performance_A_meta-analysis

Miljøfyrtårn – norsk miljøledelsessertifisering med tilpassede kriterier for over 60 ulike bransjer, gjør bærekraft konkret og lønnsomt og er anerkjent av EU. Sertifiseringskriterier | Stiftelsen Miljøfyrtårn

Les også: Mangel på kunnskap er viktigste årsak til at miljøkrav i kommunene er krevende å oppfylle.

Les også: Verdikart for bærekraftig utvikling. Chris Butters. https://greenbuilt.dev.kodeks.no/2022/07/05/et-helhetlig-verktoy-for-baerekraftig-utvikling-chris-butters/